Dette ble skrevet av Marit Prytz Heen i anledning av Fuglehaugsrennets 50 årsjubileum i 2002
12. april 1952 fylte jeg 5 år, og den dagen falt på påskeaften. Det var tre familier, Melbø, Oshaug og oss som tilbrakte påsken på Fuglehaugen. Det ble et livlig selskap med 7 viltre unger, så de voksen tok oss med ut og og laget renn.
Det ble laget hopp og unnarenn, bakken lå mellom der Åndahl og Sæth har hytte i dag. Jeg synes Gubben, min bestefar, var den som hadde det fineste nedslaget, skikkelig telemark. Som premie fikk vi en knekk firkløver hver.
Neste år var det flere hytter som var ferdig og flere unger som ville ha påskerenn. Siden ble dette en tradisjon. I 1958 satte Signe og Aslaug Rasmussen opp en vandrepokal, Maribupåkalen, og den som først fikk tre andeler skulle få den til odel og eie. Jeg mener det var Almar kylling som fikk den. Skjerfet som Fuglehaugsmesteren får er brodert og laget av Anne Melbø som ble mester i 1956. Kriteriene for skjerfet er at den som vinner må brodere navn og årstall selv. Da «Gubben» vant i 1962 var det harde forhandlinger med meg for at jeg skulle få brodere, vi kom til den avtalen at jeg skulle tre nåla og feste tråder, prisen var en hel firkløver. Påskeaften var en stor dag da skulle vi vise hva vi var god for, etter ett døgns tørking av treskia ved siden av kjøkkenovnen, ble de innsatt med sølvvoks, gnidd og polert etter alle kunstens regler. Det var ikke bare bare skal jeg si dere.